Knokler i Danckert Krohns gate i Bergen.

Gravplass for St. Jørgens hospital?

Etter de nylige funnene av det som blir beskrevet som hodeskaller, tenner og ulike knokler i Danckert Krohns gate er det trykket flere artikler i Bergensavisen, hvorav i den ene, lokalhistoriker Jo Gjerstad er forferdet over at ikke alle vet det opplagte. Han uttaler, uten antydning til tvil, at det er gravplassen til St. Jørgens hospital gravearbeidene er kommet ned til og at levningene stammer derfra (dette antydes av andre som også har uttalt seg om saken). Det påstås også at eventuelle nye funn vil være av liten betydning, for om lepra sykdommen og gravplassene hvor de spedalske ble gravlagt vites allerede alt som er verdt å vite. Dette er en høyst besynderlig uttalelse, for selv om lepra basillen har satt Bergen på verdenskartet mer enn noen annen, er det veldig mye vi ikke vet. Kunnskapen om lepra i Bergen før pasientarkivene fra St. Jørgens hospitalet og Pleiestiftelsen nr. 1 og Lungegårdshospitalet (1688-1967), og forskningen som foregikk på disse institusjonene, er så godt som fraværende.

De eneste funnene vi har av lepra i Bergen i middelalderen er noen få individer fra Nonneseter, representert ved et delvis bevart kranium (Bilde 1 & 2) (Hamre, S. 2009:117-127) som har en bekreftet diagnose ved at lepra DNA er identifisert i beinrestene (Pfrengle, S., Neukamm, J., Guellil, M. et al. 2021), i tillegg til ett leggbein og fire fotbein som er tentativt diagnostisert som lepra (Møller-Nilsen, K. L. R. 2019). Siden disse skjelettdelene kommer fra et sammenblandet skjelettmateriale som ble utgravd på slutten av 1800-tallet, er de ikke mulig å si nøyaktig hvor mange individer knoklene kommer fra, men at det er mer enn to virker lite sannsynlig, gjerne bare ett.

Vi kjenner to hospitaler som ble opprettet i middelalderen for å ta hånd om leprasyke: Katarinahospitalet fra 1200-tallet og St. Jørgens hospital fra begynnelsen av 1400-tallet. Katarinahospitalet holdt i den første tiden til på Sandbru, like nord for Mariakirken, men etter å ha blitt ødelagt i brann ble hospitalet gjenreist like ved det som i dag er krysset Kong Oscars gate/Heggebakken i 1266, 150 meter fra hvor St. Jørgens hospital/Lepramuseet står i dag. Fra denne tiden blir det benevnt som et leprosarium. Det er derfor tydelig at leprasykdommen hadde fått fotfeste i Bergen på 1200-tallet, noe som er helt i tråd med resten av Europe hvor lepraen hadde største utbredelse mellom 1200-tallet og 1400-tallet. Etter det ble det en gradvis mindre utbrett sykdom, med unntak av to områder: Spania og Skandinavia hvor den holdt seg til langt opp på 1800-tallet. Hvorfor sykdommen holdt stand så lenge i disse områdene er fremdeles uvisst.

Vi vet egentlig ingenting om de leprasyke fra denne tiden og heller ikke hvor de ble begravet. Det er kjent fra mange steder i Europa at det var egne gravplasser for leprasyke, men slike gravplasser er ikke identifisert i Bergen. Så, å oppdage en gravplass for leprasyke vil være av stor betydning, for ikke å snakke om verdien av å kunne undersøke levningene etter menneskene som fikk denne sykdommen som gjorde at de ble plassert utenfor samfunnet de levde i. Vi kunne få vite hvem de var, skilte de seg på noen måte fra resten av befolkningen eller var dette en sykdom som rammet alle? Det vil kunne gi informasjon om hvordan sykdommen utviklet seg i Bergen? Hvilke utgaver av leprasykdommen var det som herjet her i Byen? Genetiske analyser av lepra DNA-et i skjelettene vil kunne si noe om hvordan sykdommen kom til Bergen. Lite genetisk variasjon vil tyde på at få individer brakte sykdommen hit og at den utviklet seg relativt isolert, mens stor genetisk variasjon vil fortelle oss at sykdommen kom hit i flere omganger og muligens indikere hvorfra. Nye studier viser at det var stor Europeisk variasjon i genomet til lepra bakterien i middelalderen (Pfrengle, S., Neukamm, J., Guellil, M. et al. 2021).

Det er liten tvil om at funn av nye lepraindivider, og gravplasser, vil kunne øke kunnskapen betraktelig, men er det en gravplass for leprapasienter som er funnet i Danckert Krohns gate? Foreløpig er det ikke funnet noen skjeletter eller tegn til graver, bare løse beinrester uten åpenbar sammenheng til hverandre og uten god kontekst, og det er strengt tatt ingen gravplass. Men, la oss si, som sannsynlig er, at det vil dukke opp en gravplass hvis det graves videre, er det da så sikkert at dette er lepragravplassen tilhørende St. Jørgens hospital?

På stadskonduktør Høghs bykart fra 1848, er det tegnet inn en gravplass dels mellom Danckert Krohns Stiftelse og dels der Danckert Krohns gate går i dag (Bilde 3). Det må være denne gravplassen B. E. Bendixen omtaler som St. Jørgens «paa den østre side av Kong Oscarsgate, tvers over for kirken, men blev ryddet i 1897.» (Bergen 1814 - 1914 b. 2. B. E. Bendixen: Kirkelige forhold og religiøst liv. S. 346).

Men denne gravplassen var sannsynligvis ikke gammel. Den er ikke avmerket på Sagen og Foss' bykart fra 1824, et kart som for øvrig er tydelig i detaljene. Her er området avtegnet som et hageanlegg mellom Kong Oscars gate og Danckert Krohns stiftelse. Slik er det for øvrig også avtegnet på Reichboorns kart fra 1766.

Men i 1829, på Vibe og Midtelthons kart, er det tegnet inn en kirkegård her, om enn noe mindre enn den vi finner på Høghs kart i 1848. Og når Bendixen viser til at denne gravplassen ble ryddet i 1897, må det bety at den har gått ut av bruk tidligere, muligens ved åpningen av Mølendalen kirkegård i 1874. I så fall har den gravplassen som Bendixen kaller St. Jørgens kirkegård, bare vært i bruk i omkring 50 år, tidligst fra midten av 1820-årene.

I Edvard Edvardsens beskrivelese av Bergen (1694), er det ikke nevnt noen St. Jørgens kirkegård, heller ikke i Holbergs bergensbeskrivelse (1737) eller hos Sagen og Foss (1824). Samtlige av disse har derimot utførlig beskrivelse av en kirkegård lenger sør, kalt St Jacobs kirkegård eller Jacobs major og minor. Men denne gravplassen var fattigkirkegård for byens kirkesogn i Korskirken og Domkirken. Plassen er for øvrig fremdeles åpen og ligger nedenfor Domkirkehjemmet og nord for Stadsporten.

I sitt kapittel om Spedalskheden i Bergen 1814 - 1914, skriver H. P. Lie at «den (St. Jørgens kirke) blev fra 1749 like til 1886 fælles kirke for St. Jørgens Hospital og Aarstad sogn.» Det ble nå anlagt et eget område på St. Jacobi for begravelser fra Årstad. (Bergen 1814 - 1914 b. 1., s.539-557).

Det er en mulig tolkning at St. Jørgens hospital også har brukt Jacobs kirkegård. Men i følge Edvard Edvardsen var denne først anlagt i 1629 (Edvardsen b. 2, s. 37). Jacobs gikk ut av bruk i 1874, da Mølendalen kirkegård ble tatt i bruk.

Så konklusjonen er at St. Jørgens kirkegård fra middelalderen ser det ikke ut til å være spor av i skriftlige kilder, og det som i nyere tid er kalt St. Jørgens kirkegård, var en kortvarig foretelse fra siste del av 1820-årene til trolig 1874. (B. E. Bendixen, Tillæg og rettelser til Hildebrand Meyers bergensbeskrivelse. 1905, s. 90).

Det ser altså ut som om vi må vente litt lenger før vi forhåpentligvis en gang finner ut hvor leprapasientene fra Katarinahospitalet og St. Jørgens hospital ble begravet etter deres død. 

Ting er ikke alltid så opplagt som de kan virke.

Referanser som ikke er lenket til i teksten

K. L. R. Møller-Nilsen 2019. Nonneseter. A macroscopic study of commingled and disarticulated remains from a Medieval nunnery. Master thesis in archaeology, Department of Archaeology, History, Cultural Studies and Religion, University of Bergen.

Publisert 19.01.2022

©Kulturminnekompetanse AS

Kommentar fra Christopher Harris, tidligere leder i Medisinsk-Historisk Selskap i Bergen.

Hei

Flott artikkel om "Knokler i Danckert Krohns gate". Jeg har vært leder i Medisinsk-Historisk Selskap i Bergen, og har skrevet litt om Pleiestiftelsen. Jeg har selvsagt lest alt jeg kunne finne om St. Jørgen og Katarinahospitalet. En del kilder forteller om spedalske begravelser nedenfor Pleiestiftelsen etter 1854, og det er rimelig. Når det gjelder gravplasser knyttet opp til St. Jørgen er kildene ikke god før 1807, men personlig tror jeg at et sted på "Hospitalsengen", mellom Danckert Krohn og St. Jacob kirkegård er sannsynlig.

Men når det gjelder gravplassen foran Danckert Krohn og "knoklene" som er funnet, har jeg sjekket mine gamle notater og ser at gravplassen skal ha vært anlagt i løpet av 1807. Det er riktig at Wetlesen ikke har markert gravplassen på kartet som er trykt i Sagen og Foss, men den var fortsatt svært liten da kartet ble tegnet. Jeg har notert at den eldste gravleggelsen fra St. Jørgen som spesielt nevner "Hospitals Kirkegaarden" er 11. juli 1808. Da ble Inger Torbjørnsdatter av Tysnes Prestegjeld gravlagt her. Hun var 68 1/2 år gammel.

Du nevner at en del av St. Jacob ble brukt som kirkegård for Årstad og henviser til H. P. Lie. Sagen og Foss ( s. 395) sier at dette skjedde i 1751.

Lykke til videre.

Med vennlig hilsen, Christopher Harris